Ellen Sch's vrak-klenodium

Mitt oppdrag er å holde meg av veien, og på den måten holde alle andre trafikanter trygge hvis, eller bedre sagt når jeg innser min død og bryter sammen.

Måtte mitt siste oppdrag bli å få komme til Mørlandsmoen bilopphuggeri.

Mmest sannsynlig, er det nok at jeg ikke engang kvalifiserer til vrakpanten engang, ettersom jeg er så skrøpelig.

HVIS, men bare HVIS jeg er riktig heldig, kan jeg kansje bli tatt i bytte mot en vraket Lada Niva 1972 modell, dog ikke med en KvikkLunsj i hanskerommet, da tror jeg eieren min, Ellen Sch, må ut med et kraftig mellomlegg på 10-12 kr.

Jeg ser frem til å død. Og på den måten komme til nytte i form av spiker, eller i beste fall, for folk flest, en eller annen moring på bunnen av dypt vann, ettersom min eiers sønner mener jeg ikke kan klare å gjøre nytte for meg i et hus som spiker, siden jeg er så skrøpelig og ubrukelig.

Et lyspunkt og kansje det beste minnet fra min død er vel kansje da min eiers mann tømte en 20 liters gryte Biff Stroganof ut i baksetet, eller da min eiers svigerdatter brant hull i passasjersetet foran med en sigarett.

En annen historie var da min eiers mann rygget i veggen på likningskontoret og knuste plastskjermen min i filler.
Etter mangen forsøk på å lime den sammen av en lokal heit mann, som tilfeldigvis var en skrotnisse også, ble det et par år senere bestemt av min eier at jeg skulle få en ny skjerm.

Min eiers 3 barn spør seg hvorfor noen er interessert i å bruke slike unødvendige penger av arven på en så elendig blikkbox


Men til slutt;

TAKK FOR MEG,

En siste hilsen fra en gammel traver anno '99 (Ja, jeg kan faktisk galloppere, det er noe jeg har lært meg mer og mer av med åra. Det kvalifiseres faktisk i dag som ukontrollert sprangridning)

Vi lyser fred over mitt minne. (Med fjærnlyset som ikke har fungert på 5 år)

Bilder er lagt ved av min siste tid, disse vil gjenspeile mitt harde liv.

AMEN

No additional details available.