I Bjørnens Fotspor
Vi befinner oss i det området som defineres som kjerneområde for bjørn i Norge.
Jeg oppfordrer alle som ferdes i dette området til å følge de rådene som blir gitt i denne cachebeskrivelsen slik at turen vil foregå på trygge premisser.
Cachene er tilgjengelig på vinteren, men veiene er ikke vinterbrøytet.
Bjørnen er Europas største og sterkeste rovdyr, lengde inntil 2,3 m, skulderhøyde inntil 1,25 m, maksimal vekt ca. 350 kg. Hunnene er i regelen betydelig mindre enn hannene.
Den varierer betydelig i størrelse og særlig i farge. Den er mørkebrun, gråbrun eller gulbrun, undertiden helt svart. Ungene er gråaktige, som regel med hvite flekker på halsen.
Som regel er bjørnen et fredelig dyr som vesentlig ernærer seg av bær, saftige røtter og urter, insektlarver, maur og honning, men smågnagere utgjør også en del av dens føde. Bjørnen tar også sau på beite uten tilsyn, og i enkelte tilfeller blir også kveg og hester angrepet. Som sålegjenger står bjørnen i hurtighet tilbake for de rovdyr som beveger seg på tærne; men den kan med letthet innhente et menneske. Særlig ungbjørner klatrer lett i berg, også i trær.
Her i Norden oppsøker bjørnen mot vinteren et ensomt sted til vinterleie, men det er stor variasjon i valg av hi-lokalitet og utforming. Selv om det kan være en tendens til at hunnbjørnen lager et mer forseggjort hi enn hannbjørnen, er det stor individuell variasjon også her. Hiet kan ligge i en steinur; det kan være et åpent leie (brysle) under et tre eller i et kratt; det kan også graves ut som et dypt hull i bakken (ofte med sidekamre for unger) og fôres med mose, bar eller lyng. Her legger bjørnen seg så i vintersøvn og tar da ikke næring til seg, men tærer på sitt hold. Jo lavere temperaturen er, desto fastere er søvnen, men kroppstemperaturen holder seg normal. Skremmes den ut av hiet sitt, oppsøker den et nytt. Hos oss går bjørnen i hi i oktober eller november og forlater det i april eller mai, alt etter temperaturen.
I MØTE MED BJØRN:
Hovedregel: Ikke løp!
– Dersom en er på fisketur eller på bærtur i skogen og oppdager en bjørn i nærheten, skal en opptre rolig. Om bjørnen ikke har oppdaget deg skal du forsiktig trekke deg tilbake. Ikke løp. Dersom bjørnen har oppdaget deg skal du signalisere at du har fredelige hensikter. En bjørn vil ikke angripe en som ikke provoserer den, sier Hanssen.
Hanssen forteller også at du ikke skal bli redd hvis den reiser seg på to bein. Det betyr vanligvis at den er usikker og forsøker å se og lukte bedre for å få oversikt over situasjonen.
Hva er et skinnangrep?
Regionalt rovviltansvarlig hos Statens Naturoppsyn, Espen Marker, sier det viktigste er å ikke overraske en uoppmerksom bjørn. Spesielt ikke hvis den forsvarer avkom eller bytte.
– Kommer bjørnen etter kan man legge fra seg effekter for å avlede oppmerksomheten til bjørnen. Kommer bjørnen i full fart er det viktig å huske at det kan være skinnangrep, det vil si at bjørnen svinger unna og avbryter angrepet. Videre er det anbefalt å legge seg på magen og skjerme hode og nakke med hendene eller sekk, sier Marker, og understreker at å legge seg ned er siste utvei etter at bjørnen har gått til angrep.
Ikke skyt
Han sier også det finnes historier om at bjørnen har avbrutt angrep når den ble slått eller sparket på nesa. Marker forteller at farlige situasjoner oppstår som regel når hund og/eller våpen er med i bildet. Men hvor lett er det egentlig å handle rasjonelt når man faktisk har et våpen i hånda og bjørnen kommer mot deg?
– Det er nok ikke lett, spesielt når så få jegere har praktisk erfaring med bjørn og ikke kan skille mellom en angripende bjørn og en som vil unngå kontakt. Å treffe en bjørn i bevegelse med et dødelig skudd er svært vanskelig, selv for meget erfarne jegere.
Hund kan skape farlige situasjoner
Susanne Hanssen, seniorrådgiver ved viltseksjonen i Miljødirektoratet, sier også at hund kan være et problem når det gjelder bjørn.
– Om hunden løper tilbake til eieren for å søke trygghet med bjørnen i hælene kan det oppstå en farlig situasjon. Om en har våpen i hånden er det svært viktig å IKKE skyte. Bjørnen vil som regel «bøye» av, utføre et såkalt skinnangrep, men dersom den skadeskytes er den farlig. Det er svært vanskelig å treffe en bjørn som løper i høy hastighet. I en slik situasjon er det helt klart mest rasjonelt å ikke skyte, poengterer Hanssen.