Brukskunstner, tegner og kunstmaler Arne Dahlin (1917-1998) hadde hytte i den sørøstre delen av Bliksrud-Langevannet fra 1929 til begynnelsen av 1990-årene. I 1980-årene skrev han et lite hefte som het «Dagboksblader og så ymse. Glimt fra et kvart århundre». En liten del av teksten er gjengitt i Dalen Vår, den viser hvordan en bygutt i 1930-årene opplevde folk og omgivelser ved Langvannsbråten, tre av gårdene langs Langevannet.
«Vestbygda i Soknedalen var et stykke Olderdalen. Her var Jens von Bustenskjold, Plasbakk-kallen, Myrenggubben og a Sørine, ja alle sammen i natura. Bygda, hvis en kan kalle det ei bygd, var ei lita grend med noen få, små gårder. Et nokså stort vann fylte det meste av dalføret. Det het Langvannet, i sørenden lå tre gårder. Alle het Langvannsbråten, vi kalte dem for ordens skyld for enern, toern og treern. Far hadde bygget hytte på en tange i vannet, og hytta het naturligvis Langvannskroken.
Bygda var omkranset av vidstrakte skauer, Holleia i syd og Vassfaret i nord. Her hadde tida stått stille i sekler, arbeidet var på jordet eller i skauen og jakt og fiske. I sommerferiene ble søskenflokken på tre parkert her. Vi ble slept på beite i St. Hanstider. Alle utstyrt med ny overall, lerretsskjorte og turnsko. Da det lei mot slutten av ferien, fløy vi omkring mer eller mindre nakne og barbeinte. Av buksa var det bare fillete shorts igjen.
En av betingelsene for at vi skulle få være der helle sommeren var at vi kunne sømme. Badestranda, Sandtangen, var rett bortenfor hytta, langgrunt og med fin sandstrand. Der dreiv vi det meste av varme dager.
I sørenden var det som sagt tre gårder. På eneren var det fem unger, på toern tolv , på treern 6 unger.
Badinga foregikk ikke lydløst, snart kom det båter glidende med nysgjerrige unger opp, men da ingen kunne svømme, ble det mest å flyte på grunna og sprute på hverandre.
Dahlins søster kunne svømme og med henne som instruktør ble korkbelte hengt på den ene etter den andre, arm- og beintak innøvet og på utrolig kort tid svømte de fleste. Sandtangen ble rene Paradisbukta. Unger også utenfor grenda kom, og korkbeltet gikk på omgang. Korkbeltet kjøpte Dahlins far brukt for ei krone. Hvor mange unger som lærte å sømme, takket være den krona, skal være usagt. Men aldri har vel noen gjort noen bedre investering.»
Kilde: Dalen Vår nr. 64/2013.
Om cachen:
Den inneholder kun logg.