Kjos ble opprinnelig bygget som lystgård, men ble alt fra starten bygget opp med driftsbygninger med tanke på jordbruksdrift.
Anlegget ble oppført i årene fra 1785 til 1788 av Daniel Isaachsen. Det var bygget på de engelske lystgårdsanleggenes prinsipper. En stor hage/park anlagt av en skotsk gartner omkranset anlegget. Av den er bare lindealléen inn til eiendommen tilbake.
Hovedbygningen hadde opprinnelig to fløyer i bakkant. Fløyene som nå er borte, var trolig bolig for forpakter og gårdsarbeidere.
Sønnen, Isaach Isaachsen overtok i 1806. I 1810 flyttet han til Kjos for godt, og drev gården som et mønsterbruk etter moderne dyrkningsmetoder.
Han bidro økonomisk til byggingen av en kjørevei fra byen og ut til Andøya, en vei som helt opp til i dag har fulgt den samme traseen, (RV 456).
På det meste omfattet gården 5.000 mål med inn- og utmark, men i løpet av 1900-tallet ble det fradelt mange tomter. Ennå er mye utmark i behold, og 50 mål innmark er fremdeles i produktiv drift.
Kjos Hovedgård har vært i samme slekts eie siden den ble anlagt og frem til i dag.
Kulturmininnesok.no
Kjos = ant. gammenorsk "kjoss" = "smal vik"
Kjos er en av de gamle storgårdene i Vågsbygd. På slutten av 1700-tallet var det tilholdssted for den innflytelsesrike kjøpmann Daniel Isaachsen, som var hollandsk konsul, skipsbygger, skipsreder, kaperreder og engasjert i hvalfangst på Grønland.
På sin tid var han en av landets rikeste menn. Kjos var familiens sommerresidens. de eide også et stort herskapshus i kvadraturen og Boen gård.
I 1901 overtok Isaachsen-familen navnet Willoch som slektsnavn. Den vakre gården er fredet og er fortsatt i familiens eie. Kjosbukta er fredet som våtmarksområde.
Kystreise.no
Innerst i Kjosbukta ligger en del stein som ved første øyekast kan se ut som et sammenrast steingjerde. Men egentlig er det restene etter en gammel vei.
Det var konsul Isaach Isaachsen som hadde laget og bekostet veien fra byen ut til Kjos. I 1816 ville han bygge vei videre utover. Voiebøndene med Niels Voie spissen likte ikke dette og sa at arbeidsfolkene ikke fikk ta stein på Voie-sida. Men arbeidsformann Salve Torgersen hevdet at konsulen hadde sagt at de kunne ta stein hvor de ville. Isaachsen mente at når han bekostet arbeidet, så kunne de andre bøndene sannelig holde stein.
De på sin side mente at konsulen var rik nok til å bygge veien uten deres støtte. Enden på visa ble at konsulen måtte gi seg. Han lot da veien gå over Sjøstykkene – hvor det gikk med mindre stein. På den måten kom veien til å ligge der den ligger i dag.
Kristiansand.kommune.no
Gården tilhørte slekten Isaachsen Willoch, som bl.a. tidligere statsminister Kåre Willoch nedstammer fra. I 1886 var gården Kjos (alminnelig skrivemåte på denne tiden: Tjos) ennå ikke delt. Den hadde gårdsnummer 12, bruksnummer 1 i Odderness kommune. I 1950 var det matrikulert hele 310 bruksnumre, for det meste boligtomter under Kjos, og boligområdet Kjos Hageby, anlagt etter prinsippene for hageby-områderr, hadde begynt å ta form.
Wikipedia.no
*Løs puslespillet for å få koordinater og hint til geocachen*.
Kopier linken under inn i din nettleser:
https://www.jigidi.com/created.php?id=DLRGDSL3
Gården er i drift og bebodd av nåværende eier (åttende generasjon Isaachsen Willoch) og er ikke et museum - ikke gå inn på tomten.
Cachen har ikke plass til bytteting eller penn, ta alltid med skrivesaker på cachetur.
Ikke spoil cachen med bilde eller tekst i loggen, du må fysisk logge cachen(etter retningslinjene på geocaching.com, før du logger på nett.