Marmorbruddet ved Buhammern
På Hadeland er det flere permiske vulkanplugger, der Brandbukampen, Sølvsberget og Buhammeren med Kjeksustoppen (disse to siste betegnes som en dobbeltvulkan) er de mest kjente. Det er imidlertid bare på østsiden av Buhammeren at vi finner marmor der både tilstedeværelse av kalkstein og riktig nærhet til gabbrointrusjonen for kontaktmetamorfose er oppfylt.
Formålet med denne earthcachen er å framvise det gamle marmorbruddet med en forklaring hvordan marmor blir dannet på Hadeland.
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen. Noen marmorarter inneholder dolomitt eller aragonitt istedenfor kalsitt .
Utgangspunktet kan for eksempel være avsetninger på havbunnen av skjell og skalldyr som er forsteinet til kalkstein. Temperaturen og trykket som er nødvendig for å danne marmor ødelegger vanligvis eventuelle fossiler og den sedimentære teksturen i den opprinnelige steinen. Marmor har som regel middels til store krystaller som er godt synlig. Marmor dannes når de sedimentære bergartene kalkstein eller dolomitt under påvirkning av høyt trykk og høy temperatur blir transformert . Dette kan skje på grunnen av stor press fra mange lag sedimenter over , at den synker ned på grunnen av tektoniske forskyvninger ( regional metamorfose ) eller ved oppvarming i kontakt med smeltet stein ( kontaktmetamorfose ) .
På Hadeland består den Kambro-silurlagrekken av flere lag med kalkstein som enkelte steder har blitt omvandlet til marmor.Marmoren fra Buhammeren er opprinnelig en sen-ordovicisk kalkstein (Gagnumformasjonen) som ble utsatt for kontaktmetamorfose med en gabbrointrusjon i perm. I kontaktmetamorfosen trenger granittiske eller andre magmearter i den øvre jordskorpen . Hvis de ikke når jordoverflaten forblir de i skorpen og danner magmakamrer som avkjøler over årtusener . Under denne avkjølingsfasen kan karbonatrike bergarter i nærheten omdannes til marmor . I en kontaktmetamorfose når trykket opp til 10 kb ( 10.000.000 hPa ) og temperaturene over 400 ° C .
Marmor fra bruddet :
Ved Buhammeren var det i første halvdel av 1900-tallet flere forsøk på drift i marmorbruddet. Aktiv drift var det likevel bare i én periode. Drøyt 15 år etter at det for første gang ble startet drift på larvikitt (1884), fant en lokal entusiast og amatørgeolog på Hadeland marmor på egen grunn. Brytningen kom raskt i gang, men blokkene var ikke egnet for salg. De ble i stedet brukt som grunnmur i et nytt grisehus. Det første forsøket var derfor mislykket.
30 år senere kom eksperter fra et steinhuggerfirma og ved hjelp av moderne teknikker lyktes det å ta ut marmorblokker men de var vanskelig å bearbeide og derfor ble driften gitt opp igjen . Det Ankerske Marmorselskap, med erfaring fra drift på Fauskemarmor, var neste aktør i Buhammeren. Denne gangen ble marmoren skåret ut med en wire. Blokker som veide fra ett til ti tonn ble transportert med lastebil til Gran stasjon for omlasting til tog, og deretter med båt fra Oslo til kunder i Nederland og Tyskland. Men også denne gang ble driften lite lønnsom, og virksomheten ble avviklet før 1940, etter 12-14 års driftstid. Et siste forsøk ble gjort i 1967 men igjen var det lite lønnsom og driften ble innstilt for siste gangen .
For å kunne logge denne cachen må du sende svar på oppgavene under. Send svarene på spørsmålene via min email, vennligst ikke bruk message funksjonen . Du trenger ikke å vente på svar før du logger. Du må sende mailen seinest innen 24 timer etter logging . Svarene må gis på norsk , tysk eller engelsk.
Logger uten at jeg har mottatt svar på spørsmålene innnen rimelig tid blir slettet uten forvarsel .
Siden det er et pukkverk like ved marmorbruddet anbefaler jeg å ta turen i helgen eller om kvelden for å unngå støy .
Oppgave :
Gå til GZ , det gamle marmorbruddet , her kan du studere marmoren ved en nesten blankpolert flate på østsida av bruddet . Går så videre til det høyeste punktet av bruddet ( W1 ) .
1 - På toppen av bruddet ( W1 - se bildet til høyre ) finner du et skråstilt , nesten vertikalt , tynt , lyst lag i fjellet .
Utgående fra cachebeskrivelsen og det du observerer her - hva slags geologisk begivenhet finner du her ?
Hvorfor tror du at du finner ikke noe liknende lenger nede i bruddet ?
Hva er dette lag etter din mening og hva har skjedd her ?
2 - Kan du forklare hvorfor marmoren her var av for dårlig kvalitet for et lønnsomt drift ? Ta i betraktning åssen bruddet er plassert .
3 - Hvilke farger har marmoren her?
4 - Kan du nevne alle tre bergarter og forklare danningen av marmoren her ?
4 - Optional : Inkluder et bilde av deg eller din GPS ved GZ eller veipunkt W17W2 uten å rope noen svar til oppgavene .
Kilder/Sources:
Wikipedia
Infotavla ved bruddet