Kirken ligger høyt og fritt i det åpne landskapet. Den første kirken var en steinkirke som ble reist på 1100-tallet, med samme form og størrelse som den nåværende kirken, med langskip, tverrskip, rundbuer og tårn. Denne middelalderkirken ble ødelagt av lynnedslag og brann i 1651. Dagens kirke stod ferdig gjenreist i 1694.
Av gamle gjenstander er det bare dåpsfatet som kan ha vært brukt i den eldste kirken. Men både døpefonten, en av lysekronene og den ene av de to kirkeklokkene har samme alder som den nåværende kirken. Den andre kirkeklokka ble støpt i 1736. Altertavlen har sin egen historie. Den sto i Bragernes kirke, men ble reddet ut da kirken brant i 1866. Noen år senere ble altertavlen satt opp i Frogner kirke. Alterbildet, som viser Jesus og de to Emmausvandrerne, er malt av M. Chr. Wedelstoft Rørbye. Da kirken ble gjenreist i 1694 fikk sokneprest Hans Angell anlagt gravkammer for seg og sin familie under sakristiet. Første gang det er nevnt noe som orgel i Frogner kirke er i 1816. Dette instrumentet havnet siden i Sylling. Orgelet som brukes idag er fra 1939, og bygget av J. H. Jørgensen. Orgelet ble i 2011 restaurert og utvidet med ny spillepult av orgelbygger Dietrich Johannes Buder.
Kirkegården med grønne plener, edelløvtrær og store asketrær, gir en vakker og rolig ramme omkring gravene. Den er nevnt første gang i 1737 og har siden gjennomgått flere utbedringer siste gang i 2003. Innen 2015 vil kirkegården på Frogner gjennomgå en større utvidelse, også med muslimsk gravplass.
(Info hentet fra kirkens eget nettsted: http://lier.kirken.no/index.phtml?pid=7771)
PILEGRIMSVEIEN
Frogner kirke - Heggtoppen - Huseby
Lierruten går også langs harde asfalttråkk, forbi travle kryss og butikker. Fra Frogner kirke skrår vi ned en liten sti langs et bekkefar og kommer ut i Kirkeveien. Denne følger vi til Heggtoppen hvor gamle Hegg gjestgiveri lå. En bygning med spennende historie, nå flyttet til Lier Bygdetun lenger opp i dalen. En avstikker til Lier Bygdetun kan anbefales. Deretter legger vi ut på den trafikkerte Ringeriksveien, går under motorveien, tar Vestre Linnes vei langs motorveien og til høyre inn St.Hallvard vei til Huseby og St. Hallvards kilde.
Det finnes to store gravhauger på Huseby, antagelig fra tiden 600– 800 f.kr. Et par steiner som ligger i oppkjørselen til en av gårdene, er trolig de eneste restene av middelalderens Olavskirke som lå på Huseby. Huseby er et viktig sted for pilegrimene. En hellelagt sti fører i dag ned til St. Hallvards brønn. Stedet er fint opprustet de siste årene. Vær oppmerksom når du trår på steinhellene, symbolene som er hugget inn forteller stedets historie. Det samme er tilfelle med møllesteinen. Du er på hellig grunn. Du er kommet til det som engang var St. Hallvards Huseby
(Kilde: http://www.pilegrim.no/site/upfiles/Pilgrimsbrosjyre_-_Lier.pdf )