Det er usikkert akkurat hvor Trollsikkerhetstjenesten holder til, men det er ikke vanskelig å se for seg at de kanskje holder til i nettopp dette området. TST ble grunnlagt i 1768 under navnet Troldvægteren, etter at flere lokale grupperinger slo seg sammen for å bekjempe og kontrollere de stadig flere trollene som tyranniserte sivilbefolkningen i distriktene. Troldvægteren var underlagt den enkelte kommunen de opererte i og hadde i byene et tett samarbeid med den offentlige vaktmann.
I 1819 ble Troldvægteren underlagt Justis- og politidepartementet som hadde blitt opprettet i 1818. Målet var å få en mer samlet statsenhet fremfor å ha flere små kommunale enheter. I 1860 bestemte kong Karl IV at Troldvægteren skulle avvikles da kongen ikke lenger så noe behov for denne enheten. Bakgrunnen for dette var at man i Sverige ikke hadde observert troll på nesten 100 år. Samtidig hadde observasjonen av troll i Norge gått kraftig ned etter at Troldvægteren hadde klart å samle de største trollbestandene i trollrevir i de mest utsatte områdene.
28. juli 1860 ble Troldvægteren avvæpnet og over 500 mann rundt om i landet sto nå uten jobb. Uten godkjennelse fra staten og svenskekongen valgte ca. 20 mann å fortsette Troldvægteren i all hemmelighet for å påse at trollene ikke forlot sine revir. Moderniseringen av samfunnet begynte, og troll ble etterhvert så glemt at de ble en myte. De eneste bevisene etter troll var enkle skisser og malerier som heller ble ansett som kunst. En av de som brukte mye tid på å observere troll for å senere få de ned på papiret var Theodor Kittelsen. Det sies at Kittelsen flere ganger ble jaget vekk fra trollrevirene av de gjenværende medlemmene fra Troldvægteren. De fleste av Kittelsens tegninger var laget for å dokumentere eksistensen av troll, men befolkningen hadde for lengst erklært troll for myte, og Kittelsens tegninger ble heller sett på som kunst og ble bl.a. brukt som illustrasjoner i eventyrbøkene til Asbjørnsen og Moe.
I slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var produksjon av jernbanelinjer mellom de store byene i full gang. Dette medførte store endringer i de hemmelige trollrevirene. Under byggingen av både Bergensbanen og Dovrebanen ble det meldt om flere mistenkelige dødsfall, men disse ble dysset ned av myndighetene og erklært som arbeidsulykker. Gamle dokumenter viser at staten betalte store pengesummer til de som ble vitne til dødsfallene for at disse skulle holde tyst om trollenes eksistens. Samtidig jobbet den sterkt svekkede Troldvægteren hardt for å finne nye trollrevir og omplassere de trollene som bodde i områdene der toglinjene skulle gå. Jobben med å flytte troll om natten var svært krevende, og flere av medlemmene i Troldvægteren mistet livet mens de jaget troll ut de gamle revirene sine.
I 1936 hadde de gjenlevende fra Troldvægteren hemmelige møter med Justis- og politidepartementet der det ble dokumentert flere bevis på at troll fortsatt eksisterte. 23. april 1937 ble Troldvægteren igjen underlagt politiet, men denne gangen som en hemmelig tjeneste. Tjenesten fikk navnet Politiets Trollkontrolltjeneste (PTK) og hadde som formål å kontrollere landets trollbestand samt arbeide for å bevare troll som en ren myte.
Da Norge ble okkupert av Tyskland i 1940, ble PTK overlatt til seg selv. Det var svært få i politiet som viste om PTK sin eksistens, og etter at nazistene tok kontroll over det norske politiet flyktet PTK til fjellene for å fortsette sin aktivitet i all hemmelighet. Det ble nå PTK sitt hovedformål å sørge for at Tyskland aldri fikk vite om trollenes eksistens. PTK fryktet bl.a. at Hitlers overtro skulle bidra til økt interesse for Norge dersom okkupasjonsmaktene fikk vite om trollene. I 1943 fikk PTK kontakt med det norske Rikspoliti og Reservepoliti som ble satt opp i Sverige, og i 1944 var PTK igjen en hemmelig tjeneste i politiet. Det er kun blitt meldt om to tilfeller der tyske soldater observerte troll i Norge. I begge tilfellene ble vitnene tatt hånd om av PTK lenge før de kunne nå Oslo eller Berlin. Hitler fikk aldri vite om trollenes eksistens.
Etter krigens slutt i 1945 fortsatte PTK sin tjeneste i samme form som før krigen helt frem til 80-tallet. I 1984 ble det vedtatt at PTK skulle ut av justis- og politidepartementet, og ble underlagt Fylkesmannen i de aktuelle fylkene man hadde behov for PTK. PTK byttet navn til Trollnemnda og rapporterte direkte til Fylkesmannen i det fylket de opererte i. I 1988 så ikke Regjeringen lenger det store behovet for en fult operativ styrke rundt trollene i Norge og beordret fylkesmennene om å revidere behovet for en egen trollnemnd. Dette resulterte i kraftig nedskjæringer i Trollnemnda. Til slutt var det gjennomsnittlig kun fire ansatte i nemnda pr. fylke.
I årene 1990 til 1992 ble det flere ganger observert troll som beveget seg over grensen mellom Norge og Sverige. Samtidig ble det observert nye varianter av troll. Resultater av blodprøver fra flere av trollartene viste at det dreide seg om en mutasjon i den norske trollbestanden. Det viste også at en ny trend blant trollene var å bevege seg mer og mer østover i Norge mot svenskegrensa. Regjeringen fryktet at den økte trollaktiviteten kunne sette Lillehammer-OL i fare. De fryktet også at trollenes bevegelse frem og tilbake mellom Norge og Sverige kunne medføre at svenskene fikk vite om trollenes eksistens. 19. august 1992 ble det bestemt at Trollnemnda skulle legges under forsvarsdepartementet og døpes om til Norges Trollsikkerhetstjeneste (TST). TST var fortsatt en hemmelig tjeneste, og fikk nå en plass blant de hemmelige tjenestene i forsvarsbudsjettet. Med nye budsjetter fikk nå TST muligheten til å bli en operativ styrke igjen. TST sin operative gruppe ble Trolljegerkommandoen. TST begynte nå å rekruttere soldater fra bl.a. Forsvarets spesialkommando og Telemarksbataljonen til å tjenestegjøre som Trolljegere. Med avansert utstyr og spesialtrente soldater, klarte TST å flytte trollene vestover igjen mot fjelltraktene. Nye trollrevir ble opprettet, og disse ble sikret av et stort høyspentnettverk for å holde trollene inne i revirene sine. Dette ble internt sett på som historiens mest vellykkede trolloperasjon. Kun to soldater ble skadet under den store flyttingen. Den ene soldaten døde av skadene.
I oktober 2010 ble en amatørdokumentar om troll i Norge offentliggjort både i Norge og i utlandet. I denne dokumentaren ble det også foretatt intervjuer med en tidligere trolljeger hos TST. Dette utløste et enormt press mot Regjeringen og Forsvaret fra både pressen og sivilbefolkningen. Dette medførte at regjeringen ble innkalt til ekstraordinært statsråd på slottet 1. november 2010. Senere samme dag holdt statsminister Jens Stoltenberg og forsvarsminister Grete Faremo pressekonferanse og bekreftet trollenes eksistens. Under pressekonferansen ble også TST offentliggjort.
Trollsikkerhetstjenesten TST er i dag landets eneste operative enhet for kontroll og tilsyn med Norges trollbestand. TST består av både en militær operativ avdeling og en avdeling bestående av sivile forskere og jegere.
TST sine hovedoppgaver i dag er:
- Sikre trollrevirene og hindre ulovlig ferdsel
- Forebygge og stoppe snikskyting og ulovlig jakt på troll
- Sikring av infrastruktur, personell og materiell i utsatte områder
- Overvåkning og kontroll
- Evakuering.
Følgende trollarter finnes: Bergtroll, Skogstroll, og innenfor disse: Raglefant, Tusseladd, Rimtusse, Dovregubber, Jotner, Skrubler, Fossetasser, Møkkasnibler, Nuglebråtner, Bjønnsutter, Tikjafser.
