Ifølge norsk foketro er huldra ei vette som lever i hauger og under fjellhamrer. Ofte så brukes navnet som et fellesnavn på de underjordiske – huldrefolket. Det finnes utallige sagn om Huldra. Hun er vakker, har kuhale og er noen ganger innhul i ryggen.
Hun er kjent for å lokke mannfolk og gifter seg gjerne med mennesker.
I setertradisjonene hører Huldrefolk med. De har svært gode kyr. Huldrene er svært musikalske. Mange spelemenn lærte av huldrespel, huldreslott og huldrelokk.
Det er uenighet om opprinnelsen til huldrene.. Noen oppfatter dem som døde sjeler, andre som fiktive skapninger av psykologisk og sosial karakter eller naturfiksjoner.
Flere blomster og strå har fått navn etter huldra – huldreblom, huldregress, huldrenøkkel og huldrestarr. Kittelsen har tegnet huldra og mange av de andre underjordiske. Kittelsen er en fin innfallsvinkel til dette temaet.
Det er et vanlig trekk at det i møtet med det overnaturlige ble det satt dype spor i menneskets sinn. Mange som hadde vært kortere eller lengre tid i berget eller hos de underjordiske, ble merket for livet. Stelte en seg bra med hulderfolket, kunne en få god hjelp på gården. Men trosset man dem kunne det gå riktig ille. Både de som levde over og under jorda var avhengig av hverandre – et godt forhold kunne bli utbytterikt for begge parter.
Huldra; 