Det startet i 1895 og sluttet i 1977
Mjøndalen Cellulose ble grunnlagt i 1895 og var en av de viktigste og mest moderne treforedlingsbedrifter i landet så seint som på 1960-tallet. Cellulosefabrikken ble grunnlagt ved utløpet av Mjøndalsbekken som i tidligere tider hadde gitt livsgrunnlag for møller og sagbruk. Også celluloseindustrien trengte vann til tømmeret og til å skaffe energi i form av eget kraftverk. Bedriften var også en av de siste langs vassdraget som måtte gi opp da konjunkturene sank og konkurransen fra svenske og finske fabrikker økte samtidig som myndighetene stilte nye og viktige miljøkrav. Investeringer opp mot 100 millioner kroner ble nødvendig dersom driftskonsesjonen skulle opprettholdes. I 1977 valgte eierne å stoppe all produksjon av cellulose ved denne hjørnesteinsbedriften i Nedre Eiker.
Trist for mange hundre mennesker - men godt for miljøet
Tap av arbeidsplasser berørte nærmere 200 familier i Mjøndalen, borte var også lyden fra stokker som ble dratt opp kjerraten før de ble kuttet opp til flis, borte var syrelukta som når værdraget kom fra øst, la seg som en irritasjon i nese og hals til mang en mjøndøling.
Fabrikken produserte sulfittcellulose, på det meste ca. 25 000 tonn i året. Tremassen ble kokt i et syrebad hvor svovelsyre var en viktig ingrediens. Her ble de enkelte trefibrene skilt fra hverandre før de ble presset sammen til cellulosepapp. Dette var råvaren som ble ekspedert for videreforedling ved papirfabrikker i inn- og utland.
Ulykken
Cellulosemassen ble også bleket for å gjøre råvaren klar til den senere papirproduksjonen, og klorgassen som ble lagret i store tanker på fabrikkområdet, representerte en konstant frykt hos ansatte og naboer. Vinteren 1940 eksploderte en slik tank med det resultat at de to som arbeidet i syrehuset omkom og nærmere 80 personer ble sendt til behandling ved Drammens sykehus. Den grønne, dødelige klorskya, som fulgte bakkenivå bortover, tok heldigvis retning bort fra sentrum i Mjøndalen, ellers ville katastrofen ha vært atskillig større. Så langt unna som i Drammen sentrum måtte flere personer behandles for forgiftning.
8-timersdag - "No way"!
Arbeiderne ved fabrikken var blant de første ved treforedlingsbedrifter i Norge som fikk prøve 8-timers arbeidsdag. Norsk papirindustriarbeiderforbund protesterte imidlertid på dette fordi det var usolidarisk mot andre arbeidsgivere(!). Bedriftsledelsen turde ikke annet enn å gå tilbake til den gamle 12-timers skiftordningen, hvilket selvsagt var svært lite populært i arbeidsstokken. To år seinere, i 1918, ble imidlertid 8-timersdagen vedtatt i Stortinget.
Bare seks år etter fabrikkstansen, i 1983, lå riksvei 134 gjennom Mjøndalen med Nedre Eiker bru ferdig til snorklipping. Brua landet på mjøndalssida bare få meter fra stedet hvor celluloseprammene hadde blitt lastet med firkanta celluloseballer.
Liv på tomta fortsatt
I dag rommer cellulosetomta en stor næringspark og det er neppe mindre aktivitet i området enn det var i cellulosefabrikkens storhetstid. Den enes død, den andres brød, heter det fortsatt. Vi ser av bildene at flere av bygningene har beholdt sin gamle form og er derfor viktige kulturminner
Short summary in English:
The cache is placed close to the river, at the ruins of the pier where the finished cellulose products were loaded in square pulp barges and brought to the port of Drammen by tug boats.
Mjøndalen Cellulose was founded in 1895. The cellulose factory was one of the most important pulp and paper factories in Norway as late as the early 60s. Some years later the competition from Swedish and Finnish factories became too hard. Together with new environmental requirements from the government, the board determined to stop the production in 1977.
200 families lost their income, but the cease of the sounds from the logs being cut, barked and chipped and the irritating acid smell was good to the environment.
The factory produced sulphite cellulose, up to 25 000 tons/year. The pulp was boiled in an acid bath and became later the commodities for the later production of paper.
Only six years after the cease of pulp production, in 1983, the new E 134 crossed the old factory area. The Nedre Eiker bridge is placed only few meters from the ruins of the factory pier.
Image