I 1846 satte en tidligere formann ved Eidsvoll Verk, Bernt Christian Blichfeldt i gang et støperi på Tangen under Kobbervik, som etter hvert utviklet seg til Drammen Jernstøperi & Mek. Verksted.
Blichfeldt hadde sin faglige bakgrunn i trekullfyrte jernverk, men i denne tiden dukket koks opp til bruk i støperiene i England og Sverige og det var derfor grunn til å anta at Blichfeldt med tanke på sjøveistransport, valgte Tangen for sin støperivirksomhet.
Produksjonen var i begynnelsen svært beskjeden og strekt håndverkspreget, men utviklet seg godt - selv om det oppsto vanskeligheter med økonomien som førte til flere eierskifter. I takt med den industrielle utvikling i landet forøvrig ble virksomheten i 1863 utvidet til også å omfatte mekanisk verksted og bedriften med det senere landskjente navn "Drammen Jernstøperi & Mek. Verksted" oppsto.
Men større virksomhet krevde større kapital og ved beslutning den 23.februar 1872 av de daværende eierne, ble eierforholdet omdannet til aksjeselskap og sto således rustet økonomisk til å delta aktivt i landets sterke vekst i de kommende år.
Virkelig fart og dimensjoner fikk utviklingen først fra slutten av 1880 årene. Støperiene og smiene tok da form av virkelige mekaniske verksteder og ble ved en smidig tilpassning en hjelpeindustri for byens og distriktes øvrige industrielle virksomhet, og oppnådde i flere tilfeller både stor innenlands omsetning og eksport.
Ovnsproduksjon
Drammen Jernstøperi videreførte produksjonen av ovner. Herfra er utgått en mengde modeller av etasjeovner med biedermeyer- og gotisk ornamentikk, sylinderiske magasinovner med renesanseornamenter, bjørneovner og komfyrer. Dette skyldes ikke minst støperiets bestyrer
Poul E.Schmidt ( 1857 - 89 ) at bedriften holdt seg a jour med den nye tiden. Foruten ovnsproduksjon var det også et omfattende produktspekter fra bygningsstøpegods, bryggepanner, gryter , vaffel og gorojern.
Statuer og byster
Interessant er også bronsestøpingen,og som sønn av en klokkestøper i hovedstaden måtte P.E. Schmidt naturlig nok forsøke seg i denne gren av støpeteknikken og i årenes løp fikk han drevet bedriften frem til å klare virkelig betydelige oppgaver.
Det første store arbeidet Schmidt fikk utføre var støpingen av Brynjulf Bergsliens statue av Henrik Wergeland, som ble avduket i Studenterlunden, Kristiania 1881. Resultatet ble så vellykket at støperiet senere fikk en rekke slike oppdrag.
Det kan nevnes at Julius Middelthuns statue av Anton Martin Schweigaard på univeritetsplassen fra 1883, Brynjulf Bergsliens statue av Johanne Brun fra 1902 og Gunnar Utsons av Welhaven fra 1908.
Støperiet har også støpt Bergsliens lille "Hulderen" fra 1887, Lars Utnes bevegede løvegrupper på toppen av Nationalteaterets inngangsfasade fra 1901, Skeibroks byste av Bjørnson (1886) og Svors av Nansen (1896). Det er også Drammen Jernstøperi som har utført Gustav Vigelands posthume byste Johan Jørgen Schwartz, som ble avduket på Strømsø torg år 1900. Selvsagt har det også støpt
Bergsliens byste av Paul Erik Schmidt på Tangen kirkegård.
Oppgavene fulgte stadig på hverandre helt frem til 1914 og i alt ble det urført ca. 100 større og mindre kunsstøpinger ved Drammen Jernstøperi.
Turbinproduksjon
Som mekanisk og industriesll bedrift fikk Drammen Jernstøperi & Mek. Verksted først større betydning fra 1890 årene. Dette skyldes i høy grad at bedriften i tiden 1892 - 1900 hadde en fremragende ingeniør som direktør - nemlig Hans Gerard Stub. Han ble født i 1855 og ble utdannet ingeniør i Trondheim og ved den tekniske høyskolen i Berlin.
Stub interesserte seg tidlig for konstruksjon av turbiner og regulatorer. Uten å gå i detalj bør det nevnes at Drammen Jern under Stubs ledelse tok opp konstruksjon av turbiner med hydrauliske regulatorer. En turbin av Stubs konstruksjon ble utstilt av bedriften på utstillingen i Paris i 1900 og datidens fremste eksperter ytet da konstruksjonen den største anerkjennelse.
Nevnes bør også at Drammen Jernstøperi var det første i Norge som i 1898 laget et Francis-turbin med dreibare skovler.
Rundt århundreskifte var Drammen Jernstøperi & Mek.Verkstsed i toppsjiktet i landet innen mekanisk industri. Bedriften hadde i dette tidssrom ca. 250 ansatte som således måtte besitte en meget høy kompetanse innen sitt fagområde.
Skipsbygging
Foruten de fagområder som nevnt, beskjeftiget bedriften seg blant annet med skipsreperasjoner fra 1870. Nybygging av båter startet omkring 1898 - 99.
Den første båten "Høvding" ble levert i 1899. Skipsbyggingen ble nedlagt etter ca. 10 år etter at 23 båter var bygget, deriblant "Gyldenløve I" som i mange år trafikkerte Drammen - Oslo og var et meget kjent trekk i fjordbildet.
Sammarbeid med A/S Myren Verksted
De første årene etter århundreskiftet ble en turbulent tid for Drammen Jernstøperi & Mek.Verksted.
Det var en tid med store tekniske fremskritt, men med mange og betydelige økonomiske vanskeligheter.
Tiltross for en gunstig teknisk vekst hadde A/S Drammens Jern i 1907 måttet gå inn i et økonomisk og teknisk samarbeid med A/S Myrens Verksted i hovedstaden. Selv om bedriften hadde teknisk utbytte av dette samarbeidet, ble det ingen økonomisk suksess.
Vesentlig etter intiativ av selskapets direksjonsmedlem C.O.Lund, ble jerstøperiet i 1915 igjen en selvstendig bedrift.
Jørgen Ringstad
Samtidig med at Drammen Jern i økonomisk forstand "vendte hjem", fikk det en ny teknisk og økonomisk ledelse ved at diplomingeniør Jørgen Ringstad avløste Adan Worsøe. Til tross for at J.Ringstad bare var 37 år da han overtok ledelsen av den gamle tradisjonsrike Drammensbedriften, hadde han en solid teknisk utdannelse og erfaring.
Han ble født i Drammen i 1878. Etter å ha gått Horten tekniske skole, dro han etter en tid til Tyskland for å søke høyere utdannelse. I 1905 ble han diplomingeniør fra Hannover tekniske høyskole og praktiserte i årene 1905 - 11 som ingeniør i Hannover. I årene 1911 - 15 var Ringstad bestyrer av marinens mine- og torpedoverksted i Horten.
Direktør Ringstad overtok den aksjepost i Drammens Jern som tilhørte Myrens verksted og var til sin død i 1948 bedriftens dyktige økonomiske og tekniske leder. Som ingeniør tok Ringstad i tidens løp ut flere patenter, så vel innen marinesns som innen Drammen Jerns interesseområde. Som bedriftsleder innehadde han flere tillitsverv innenfor bransjens faglige sammenslutninger.
Sentralvarmeanlegg og kjølemaskiner
I en bedrift av Drammens Jerns størrelse måtte dens tekniske ledere alltid forsøke å finne nye veier eller produkter. Tidligere er nevnt bedriftens innsats på turbinområdet. I tiåret før og etter 1900 var Drammen Jern landets største installatør av sentralvarmeanlegg, blant annet i frimurerlogen i hovedstaden. En slags videreføring av disse tradisjoner var et forsøk med kjøleanlegg i 1910.
Den rent industrielle utviking av dette prosjekt trengte imidlertid noe tid og først i 1912 kom man vel egentlig i gang med dette produktet.
Det hadde seg nemmelig slik at den senere overingeniør Pfeffer i 1910 ble ansatt som sjef for A/S Myrens verksteds for is- og kjølemaskiner. Da Myrens verksteds kjøleavdeling i 1912 ble overført til det da tilsluttede Drammen Jern & Mek. Verksted fulgte overing. Pfeffer med på lasset og var kjøleavdelingens leder til 1948 ( fortsatte som konsulent frem til sin død i 1951).
Takket vær overing. Pfeffers innsats, ble kjøleanlegg an av grunnpilarene i Drammens Jerns produksjon og var helt frem til nedleggelsen den betydeligste produsent av større maskiner. I mellomkrigstiden var bedriften blant byens største. Produktspekteret ble stadig utvidet - stålstøperiet ble startet i 1928, fryseavdelingen viste styrke med store anlegg så vel stasjonære anlegg på land, som krevende anlegg i fryseskip.
Kraner og veihøvler
Kraner ble levert over hele landet og veimaskinavdelingen leverte steinknusere, sorteringsanlegg og veihøvler, ja en tid var "Dravn" nær sagt enerådende på norske veier. Vannkraftutbyggingen landet rundt førte til omfattende leveranser av inntaks- og reguleringsutstyr, segmentluker, glide- og rulleluker, sektordammer m.m, samt pumper av forskjellige slag.
I denne perioden økte antallet ansatte fra ca.450 i 1920 årene til ca. 700 i 1960 årene.
Nå er all denne virksomheten borte og arbeidsplassene forsvunnet. Fabrikkhallene står tomme og hele fabrikkområdet er overtatt av en entreprenør og en gjennvinningsindistri.
Hva har skjedd? Støperiene ble nedlagt i 1970 årene. Ovnsmarkedet ble sterkt redusert og man var vel ikke konkurransedyktige på øvrige støperiartikler. Kraftutbyggingen stoppet opp og leveranser av luker, pumper etc. "tørket" inn. Asfalt dekker nå stort sett de tidligere grusveiene og trenger ingen "høvling", behovet av kraner til industri og havner har endret seg og fryseavdelingen overtok
"Kværner Kulde" da de øvrige produksjonsområder innefor bedriften falt bort. Ingen nye produksjonsområder sto klare til å ta over når det gamle forsvant.
Det skjedde med Drammens Jern som med mange andre bedrifter innefor denne industri i 1970 og 1980 årene.
"Forandringens vinder" tok alt som ikke var rustet til en ny tid.
Kilde:
Drammen bys historie III og IV, Odd W. Thorson