Torød Kirke CS#40 Multi-Cache

Torød Kirke

"År 1904 den 10. september udgikk indbydelse til indvaanere af Torød skolekrets fra lodsformand O. Ambjørnsen, Brevik, skibsreder N. Nilsen, Aarøsund og lærer M. T. Lindefjeld, Torød saa-lydende:
"Undertegnede indbyder herved indvaanere af Torød skolekreds og andre for sagen interesserede til at tegne digrad til et Kapel på Torød. Her er nemlig stor trang til et Gudshus herude, hvorfor det er en pligt for kristne mænd og kvinder at reise Herren dette hus. Alle bidrag modtages og indsettes paa bankbog. Måtte saa Guds velsignelse følge med arbeidet."

Med denne innbydelse var det første skritt tatt i en sak som skulle komme til å engasjere folk i 14 år framover.
Kapellan H. T. Hansen foreslo offentlig i 1880-årene at det burde bygges en kirke på Torø, og kapellan Jens J. Jensen tok saken opp senere.
Etter hvert måtte den tanken ha modnet i mange sinn. Det tyder den umiddelbare giverglede på i 1904-05. Da ble det lovet kr. 2269,27 til saken. I tillegg kom det inn kr. 149,05 ved en kirkekonsert.

Nøtterøy hadde i 700 år hatt en kirke. Nå - 700 år etter at den første kirken ble bygd - ble planene lagt for kirke nummer to på øya.
Våren 1905 ble det holdt kretsmøte på Oserød hvor en arbeidskomite på 11 medlemmer ble valgt. Sammen med foreninger og enkeltpersoner satte de igang for å realisere den ønskede kirken på Torød.
Det var en stor oppgave for skolekretsen. I henvendelse til departementet i 1910 står det skrevet:

"Den nye kirke, til hvilken departementet har aprobert tomt, vil avhjelpe et lenge følt savn blandt de ca 1300 mennesker sterke befolkningen i bygdens sørøstre del, som nu har over 7 kilometer, dels bakket vei til sognekirken.
Torød er en tæt bebygget grænd med lette kommunationes som postaabneri og telefoncentral".

Arbeidskomiteen fra 1905 fant fort ut at kretsens folk måtte bli enige om en passende kirketomt. i 1907 ble kirketomt kjøpt av lærer Olav Knudsen.
Tre år senere ble det bestilt tegninger av byggmester Ludvig Karlsen fra Kragerø.

Etter mange års iherdig innsats på mange fronter kunne det lyses ut anbud på grunnmuren og selve kirken.
Murer J. Guldberg fra Tjøme fikk oppgaven å sette opp murer, og byggmester Y. A. Bodin og Søn fra Tønsberg skulle reise kirken.

Samtidig ble det gitt alterkar i sølv, lysestaker, døpefat, alterbøker og messehagel. Altertavlen ble senere malt av stedets maler Hans Hansen.

Pinsen 1914 ble det holdt basar til inntekt for kirkeklokker.
Ja, så mange penger ble samlet inn at det kort tid etter kunne bestilles to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

11. mai 1915 var en gledens og forventningens dag på stedet.
Biskop Jens F. Tandberg og 11 prester fra Nøtterøy, Tønsberg, Sem, Ramnes, Andebu, Stokke og Bamble gikk i prosesjon fra Stranda til kirken.
Denne varme vårdagen kunne så en fullsatt kirke være med på biskopens høytidelige innvielse av kirkehuset.
En uforglemmelig dag for alle som hadde vært med på å gjøre visjon til virkelighet.
"Nu står kirken der, og med sitt slanke spir peker den opad, maatte det bringe oss til at sende vore tanker og længsler der op, hvor ingen sorg og smerte er, og maate kirkehuset bli til Herrens ære og de kommende slegter til velsignelse."

Julen 1915 fikk kirken orgel, og dette ble gitt av Nøtterø Sparebank.
7. mai 1918 var all gjeld betalt. Kirken hadde da kostet fullt ferdig med orgel kr. 36.550,-
Folk i kretsen hadde gitt og samlet inn kr. 23.535,-. Den årlige gjennomsnittsinntekten her på stedet var da ca. kr. 500,-. De pengene folk gav til kirken, ble nokså mange årsinntekter !

25 år etter byggingen ble kirken radikalt forandret innvendig.
Den var nok ganske kald. Kirken hadde to ovner, og det tok lang tid å få den oppvarmet til en gudstjtneste.
Det fortelles at kirketjeneren overnattet der for å kunne passe ovnene.
På den tiden var det ca. 25 gudstjenester i året.

25 år etter kirkens første restaurering kunne 50 års jubileet feires, og kirken fikk sitt kirkeskip.

I et referat fra 11. mai 1965 i Tønsbergs Blad står det at kirken var vakrere enn noensinne.
Dessverre varte dette ikke lenge. Få år senere begynte malingen å slå sprekker og falt delvis av, slik at kirken fikk et sørgelig utseende etterhvert.
Menighetsrådet kontaktet arkitekt Elisabeth Fidjestøl, og hun foreslo endringer slik at kirken fikk nest mulig sitt opprinnelige preg igjen.
Og slik ble det.
Bl.a kom de gamle vinduene fram, og der ble satt inn glassmalerier, laget av Hans Rasmussen.
Høsten 1975 kunne kirken tas i bruk i sin ny-gamle form.



På denne tiden bar orgelet sørgelig preg av sin alder.
Organisten måtte kjenne det godt for å kunne bruke det og rå med dets uheldige tilbøyligheter.
Høsten 1984 ble nytt orgel innstallert i kirken. Dette ble levert og montert av orgelbygger Olof Hammarberg og hans medarbeidere fra Gøteborg.

Torød kirkestue
Manns- og kvinnegrupper drømte om et menighetshus. 
i 1972 hadde menigheten en aksjon som het "Aksjon ansvar" som gikk ut på å vekke folk til større ansvar for kirke og kristenliv.
i 3 år pågikk et samarbeid mellom de forskjellige interesseorganisasjonene.
Et endelig forslag ble sendt kommunen, men som mange visste, sto Torød langt nede på lista over dem som ønsket forsamlingshus på øya.
Nye møtelokaler på Torød var ganske uvisst.
i 1978 ble tomtespørsmålet klarlagt i forhold til kommunen og departementet.
Arkitekt Erik Rysst ble bedt om å lage tegninger ut fra skisserte behov og ønsker om plassering.
6-7 mann brukte sine fridager og fikk 50 kubikk tømmer ut av skogen før nyttår.
Våren 1980 begynte reisingen av huset.
Tomta ble gravd ut, og på dugnad ble grunnmur og grunnflate gjort ferdig.
Da de satte i gang, var det en forutsetning at huset stort sett måtte reises ved frivillige og ulønnede hender.
Spesiels skal nevnes den dagen det ble lagt stein på taket. Da var det folk i nesten alle aldre som hjalp til, fra 10 til 70 år.

Denne artikkelen er hentet fra heftet "Torød kirke" som er laget av Bjørg S. Hauer.