Bull#1 - Jacob Breda Bull Traditional Cache
Bull#1 - Jacob Breda Bull
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(micro)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Rendalen og folket der sett med Jacob Breda Bulls
øyne.
Fri gjendiktning i 22 kapitler av Høy.
Hver av de 22 turboksene tar for seg en kortversjon av en hendelse
eller en kort historikk om en figur med tilknytning til Rendalen,
som Bull har fortalt om.
Utgangspunktet er i hovedsak Jacob Breda Bull: Samlede Folkelivs
Romaner, 12 skinninnbundne bøker, kjøpt på Cammermeyers
Boghandel i Oslo, 30.august 1937, til den nette sum Kr 3,32.
Språkformen i hver beskrivelse er holdt så nær den opprinnelige som
mulig, bare med enkelte justeringer.
Turboksene i Bull-serien er plassert langs veien over
Hanestadkjølen fra Bergset til Hanestad.
Alle boksene er plassert slik at de bør være tilgjengelige også
vinterstid og det er oppgitt parkeringsmulighet i umiddelbar nærhet
til alle.
I hver boks er det oppgitt en bokstav, og ved å notere boksnummer
med tilhørende bokstav, kan man regne seg fram til koordinatene for
Bull BONUS.
Selv om dette er en mini-trail, vil vi sette pris på om loggene
inneholder litt mer enn bare TFTC!
Jacob Breda Bull ble født 28. mars 1853 i Rendalen. Foreldrene var
sogneprest Mathias Bull og Henriette Margrethe Breda. Han døde 7.
januar 1930 i København, men ble begravd i Rendalen.
Han var gift to ganger og var faren til forfatter Olaf Bull
(1883-1933).
Jacob B. Bulls forfatterskap var omfattende, men det var særlig
folkelivsskildringene fra Rendalen som gjorde han kjent og populær.
Bull vokste opp på prestegården i Øvre Rendal, hvor han utviklet en
nærhet og kjærlighet til natur, fjell og vann som varte så lenge
han levde, og som i sterk grad kom til å prege hans diktning og
livssyn. Han forlot Rendalen tidlig for å studere og bosatte seg
etter 1914 i København, men så ofte som mulig reiste han opp til
sin barndoms dal, opp på fjellet – både sommerstid og i
forbindelse med høstjakten. Noe utpreget bymenneske ble han aldri:
“Midt i larmen er jeg fremmed, viddens stillhet er dog
hjemmet.” Hans barndomshjem var preget av kulturåpenhet og
toleranse. Ved siden av prestegjerningen hadde faren både
vitenskapelige, litterære og musikalske interesser. Han
vedlikeholdt og utviklet de klassiske språk og lærte seg engelsk på
egen hånd. Interessen for skjønnlitteratur var stor, og han kunne
sine klassikere. Han abonnerte på blader og aviser, og diskuterte
gjerne politiske spørsmål både hjemme og ute. Sang og musikk stod
sentralt i hjemmet, og farens sang- og spilleglede smittet over på
sønnen, som etter hvert behersket flere instrumenter, og en tid
vurderte å studere musikk.
Også moren betydde svært mye i Bulls oppvekst. Hun var utadvendt,
vennlig og ømhjertet med omsorg for bygdas fattige, og preget av en
livsglad kristendom. “Hun hadde en lys tro som våren,”
skrev dikteren senere. I flere av sine delvis selvbiografiske bøker
kommer han inn på morens betydning for hans utvikling. Det var hun
som, delvis mot sin manns vilje, lot sønnen lære å skyte med
jaktgevær 14 år gammel og oppmuntret ham til å delta i bygdas liv
uten noen spesiell avskjerming. Som liten gutt satt han ofte i
drengestuen og lyttet til det som ble fortalt. Mangt av det han
hørte og opplevde, ble senere nedskrevet og dukket opp som gode
historier i dikterens bøker. 15 år gammel drog Jacob B. Bull 1868
til Christiania for å gå på latingymnas. Han tok examen artium i
1872, studerte deretter teologi, men kom aldri til å arbeide som
prest. Han begynte som journalist og var aktiv innen
journalistikken til forfattervirksomheten tok mer og mer over i
løpet av 1890-årene.
Hans diktning faller i tre deler: folkelivsskildringene fra
Østerdalen, de historiske romanene og den samfunnskritiske
tendenslitteraturen. Det er imidlertid vanskelig å se noen
konsekvent linje i hans forfatterskap, som ble preget av hva han
til en hver tid var opptatt av. Han reiste mye og hadde stadig
økonomiske bekymringer; og en del av det han skrev, var derfor
hastverksarbeider som fikk dårlig kritikk. Bull var ikke populær
hos enkelte av tidens litteraturanmeldere. Dels skyldtes dette den
varierende kvaliteten, dels hans motstridende livssyn og hans ofte
forenklede, krasse og uforsonlige budskap i de polemiske
samtidsromanene og -skuespillene. Kritikken kunne variere fra
skamros til latterliggjøring av ett og samme verk.
Folkelivsskildringer fikk derimot en langt mer entydig positiv
kritikk. Til tross for noe dårlige anmeldelser ble hans verker
solgt i til dels meget store opplag. Skildringene av natur og
bygdemiljø er romantiske og til dels preget av humor, men kan også
oppfattes samfunnskritisk slik han skildrer fattigdom og
klasseforskjeller. Han hadde alltid notatblokken med og var svært
nøye med detaljene i alt han skildret. Rollefigurene er hentet fra
bygda og var lett gjenkjennbare for samtiden, og stedsnavn er
benyttet uomskrevet.
Om østerdølen sa han: "Østerdølen ligner i sinn og skinn dalen der
han er født: dulgt som skogene, ubendig som de stride elever, sterk
og selvtrygg som de bredryggede fjell. Han er tung i vendingen, men
utholdende over alle grenser".
J.B.Bull nedla også et stort arbeid i bygdebøkene for Rendalen.
1900–03 var Bull formann i Den norske Forfatterforening. Han
hadde flere andre tillitsverv i forbindelse med sin litterære
virksomhet og ble 1911 ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Da
hans andre hustru døde 1922, ble det bygd et gravkammer ved
Lomnessjøen i Ytre Rendal. Selv døde han åtte år senere i
København, men ble gravlagt her.
Den gamle prestegården i Øvre Rendal, Bulls barndomshjem, var blitt
solgt til private på slutten av 1800-tallet, men ble kjøpt av
kommunen 1920, og her ble Bull-museet åpnet 1964.
Additional Hints
(Decrypt)
Uratraqr