Stavern Kirke (Fredriksværn Kirke)
Historie
Beslutningen om å opprette verft og flåtebase i Stavern ble tatt i
1748, og i 1750 startet man å anlegge Fredriksvern Verft på gården
Nordre Grevles grunn. Kirken ble oppført som garnisonskirke for
Fredriksvern og innviet i 1756. Kommandør Herbst tegnet kirken og
sto selv ansvarlig for oppføringen. Kirken anses som arkitektonisk
vellykket.
Kirken er den første garnisonskirken i landet (garnison = alle
militærtroppene i en by eller festning). Grunnen til dette var at
Stavern ble i 1750 orlogsverft for den dansk-norske marine under
navnet Fredriksværn Værft, etter kong Fredrik 5.
I 1799 ble Staverns menighet utskilt fra Tanum kirkesogn og
innlemmet i Fredriksverns menighet. Fredriksvern og Stavern hadde
dermed felles kirke fra 1799.
Fredriksvern kirke – eller Stavern kirke som den omtales til daglig
– har oktober 2004 gjennomgått en omfattende oppussing og
restaurering for 2,3 millioner kroner, og ikke en krone har Larvik
kirkelige fellesråd fått av Staten.
Det største problemet med Fredriksvern kirke har vært at de gamle
kalkfargene er overmalt med moderne malinger. Dette har ikke vært
vellykket, og nå har man forsøkt å føre kirkebygget tilbake gjennom
de gamle bygge- og kalkmetodene. Egil Kvarud hos riksantikvaren var
fornøyd. Kalkutslag som vi har fått nå i høst viser at bygget
puster igjen, sa en entusiastisk murmester Per Thorstensen som har
stått i spissen for den delen av arbeidet. Ennå gjenstår noen
mindre arbeider, men Fredriksvern kirke framstår nå i helt ny og
vakker drakt. Man brukte kalkbasert maling med noe lysere
fargenyanser enn man i det siste har brukt på kirken. Fargene
betegnes som mørk oksidrød og lys oksidgul.
Kirkebygget
Stavern kirke er veldig spesiell med sin røde og gule vegger i
rokokkostil. Utvendig er det mørkeblå, glassert takstein og taket
er like høyt på alle kanter. Over inngangsdøra er Fredrik Vs
speilmonogram i pen rokokkostil. Den har også et utvendig ur som er
fra 1756 og må trekkes av kirketjeneren to ganger i uka.
Kirken er bygget av hollandsk tegl, røde på veggene og gule kanter.
Teglen var løsbrent og mørtelen blandet med saltholdig sand, noe
som forårsaket skader på veggene. Mot slutten av 1700 tallet kalket
man derfor veggene hvite både ute og inne. Så den kirken vi ser i
dag er en rehabilitering fra 1880-tallet, hvor man gjeninnførte de
originale fargene. Med sin virkningsfull fremheving av de
vesentlige detaljer og fine former regnes den i dag som en verdig
representant for norske kirkebygg fra rokokkoperioden.
Interiøret
Gulvet i kirken er formet som et kors og taket svaier
(valmtak).
Alteret i kirken peker mot vest, noe som er veldig spesielt.
Skikken var at alteret skulle ligge mot øst slik at menigheten
kikket i retning av soloppgangen, det er bildet for oppstandelsen,
Kristus skal komme med det fullkomne Himmelriket, men dette ble
altså ikke gjort her av praktiske grunner, man skulle slipper å gå
rundt kirken for å komme inn.
Stavern kirke er den eneste kirken i Larvik med korsform. Kirken
forteller oss om dansketid og militær gradering i utsmykning,
prekestol (pulpittur) og gravsteiner i gulv. Mange dyktige
håndverkere jobbet på verftet og dette nytte kirken godt av, mange
flotte detaljer er resultatet både innvendig og utvendig i denne
kirken.
Stavern kirke har i behold altertavlen - i to etasjer - som den
fikk til innvielsen i 1756.
Cache-innhold:
Loggbok
Blyant
Blyantspisser